Vi beregner varmesum for over 25 000 skifter

Varmesum er en beregning som tar hensyn til temperaturen og tiden en plante trenger for å utvikle seg. Det er en nyttig metode i grovfôrproduksjon for å bestemme optimalt tidspunkt for høsting basert på vekststadium og næringsverdi.

Varmesum har nemlig betydning for grasets fordøyelighet (OMD) og råproteininnhold. Det viser forskning gjennomført i samarbeid mellom NMBU, Mimiro og TINE. Størst nytte av varmesum som styringsverktøy for slåttetidspunkt oppnås når varmesummen relateres til egne historiske fôranalyser. I Eana Skifte får du varmesum ned på skifte- og gårdsnivå og kan koble skiftet og slått til dine fôrprøver - nettopp for å kunne lage en god skifteplan og gi deg så godt beslutningsgrunnlag som mulig.

Historisk varmesum og nedbør

Ha full oversikt over årets og tidligere års temperatur og nedbør på din gård og dine skifter. Du kan veksle mellom Varmesum og Døgntemperatur. La systemet beregne varmesum på skiftenivå (interpolert), eller velg værstasjon selv. Data er hentet fra Yr.

Allerede 15 minutter etter du har registrert et nytt skifte, så er varmesum beregnet basert på siste 5 års data.

Hva er varmesum?

Varmesum og døgntemperatur er ett av flere verktøy for å bestemme når du bør ta slåtten. Å høste på riktig varmesum er viktig for å oppnå god fordøyelighet og proteininnhold i fôret. For å finne optimal varmesum for ditt bruk er det lurt å se på hvilken varmesum du har høstet på tidligere og hvilken kvalitet du har oppnådd (fôranalyser). Vi viser historiske værdata og 9-dagers værvarsel slik du fortløpende kan vurdere optimal høstetid og høstevindu mellom slåttene.

Om du vil ha hjelp fra rådgiver kan du invitere dem som bruker i Eana Skifte og gi de rollen som Rådgiver. Du kan også lese mer om varmesum i Buskap.

Når bør jeg høste?

Optimal temperatursum for høstetidspunkt avhenger både av hva du ønsker å oppnå av kvalitet over mengde og hvor i landet du har skiftene dine. På generell basis viser våre analyser at du sjeldent bør overstige 500 i varmesum. Ta hensyn til lokale forhold: vær oppmerksom på at lokale forhold, som jordsmonn, værvariasjoner og avlingsmål, kan påvirke optimalt høstetidspunkt. Vurder å samarbeide med lokale rådgivere eller landbruksorganisasjoner for å finne ut hva som fungerer best i ditt område.

Hvordan beregner dere vekststart og hvor får dere data fra?

Det finnes flere forskjellige valg for basistemperatur, men i praksis spiller det ingen rolle om du velger for eksempel 0 eller 5 grader bare du er konsistent og vet hvilken varmesum du eventuelt er kalibrert mot og hvilken varmesum du relaterer til dine egne fôranalyser. Da kan du fint sammenligne varmesummer fra år til år, men verdiene ved 5 grader basis vil være mye lavere enn verdiene ved 0 grader basis. For eksempel vil temperatursummen mellom 15.mars 2022 og 1.juni 2022 på Hjelmeland være 238 døgngrader med basistemperatur på 5 grader, men  597 døgngrader med basistemperatur på 0 grader.

Varmesummen i Eana er basert på værstasjonene til meteorologisk institutt, i skrivende stund 359 stasjoner landet rundt. Disse blir interpolert til Skifte-posisjoner ved hjelp av en geo-statistisk interpoleringsmetode som heter Kriging. Vekststart blir beregnet når det etter 15.mars oppstår 3 påfølgende dager med døgnmiddeltemperatur på over 4 grader samt at NVE sitt snødybdekart viser at snøen er forsvunnet , og vi bruker derfra basistemperatur 0 grader når vi summerer temperaturene. Hvis døgnmiddeltemperaturen senere faller under 4 grader teller disse dagene ikke i varmesummen, og hvis den skulle falle helt ned under -5 grader vil vi lete etter ny vekststart.

Hvordan får dere beregnet Varmesum helt ned på skiftenivå?

Vi bruker data fra Yr.no / Meteorologisk institutt kombinert med høyde over havet og avstand fra alle værstasjoner som input i vår algoritme. På bakgrunn av dette får vi ut en Varmesum som er tilpasset det enkelte skifte. Metoden kalles «kriging» og er en vanlig metode for å interpolere (beregne data for et punkt du egentlig ikke har data for).

Det beste ville selvfølgelig vært å ha en temperaturmåler på hvert eneste skifte. Etter å ha testet resultatet både teoretisk (beregne for punkt med værstasjon og sammenligne beregnet og data fra værstasjon) og praktisk (teste opp mot private værstasjoner), er vi helt sikre på at dette gir bedre utgangspunkt enn å se på kommune eller fylkesnivå slik mange gjør i dag.

Husk at varmesum ikke gir deg fasit, men kun er et hjelpemiddel for å enda bedre kunne optimalisere driften.